På norsk har etterhvert klimasorg blitt et begrep som har festet seg. Det er imidlertid et begrep som også er kontroversielt. Noe av grunnen til dette er at følelser i forhold til klima har en tendens til å bli sett på som subjektive og lite nyttige i forhold til de utfordringene vi står overfor. Man må snakke om fakta – ikke følelser, blir det ofte sagt. Gjennom vår erfaring med å jobbe med Engebøsaken opplevde vi at folk hadde svært forskjellige oppfatninger om hva som var følelser og fakta i denne saken. Det var f.eks. avhengig av hvilket ståsted en så saken fra og hvilken interesse en hadde i den. I tillegg handler følelser om hvilke verdier en tillegger landskaper. Hvis folk mener at at landskap har verdi (nasjonalt, historisk, sentimentalt etc) vil det ha stor innvirkning i forhold til om en ønsker å bevare det. Disse faktorene gjør at en ikke kan se bort fra de emosjonelle sidene av miljøvern.  Vi mener også at kunstnere kan ha et særlig ansvar for å visualisere og tematisere de følelsesmessige og verdimessige aspektene ved miljøutfordringer.